Klæbu Rød Ungdom

Mer om Nytt Parti

2007-01-09T14:13:00.000+01:00

Filip fra Tønsberg RU , hadde et langt, men konstruktivt og godt innlegg i kommentarspalten til det forrige innlegget. Vi er dog ikke helt enige. Eller så snakker vi forbi hverandre. For å sitere Filip:

marxismen er verktøyet vårt for å forstå verden og hvordan man forandrer den, vil jeg si. da er det tåpelig å kaste den på båten. DA kan vi begynne å snakke om å bli virkelighetsfjerne.

For å sitere meg selv:

Hør! Før noen går i strupen på meg nå; ingen drar alvorlige skader av å lese sin Lenin eller Marx, men tyngden kan ikke ligge her

På FemFest satt jeg i en diskusjonsgruppe på det politiske verkstedet for Nytt Parti. Det som oppsummerte essensen av diskusjonen ble sagt av en jente jeg desverre ikke kan huske hva heter. Men, det var godt sagt: "Jeg ønsker meg et brukervennlig parti"

Det er nettopp det dette handler om for meg: Brukervennlighet. Bredde.
Terskelen for å gå inn som medlem av dagens RV eller dagens AKP er svært høy. Det krever, slik jeg opplever det, omfattende teoretiske kunnskaper, eller kapasiteten og overskuddet til å tilegne seg disse kunnskapene. For de fleste av oss som er medlemmer i dag er ikke dette noe problem; vi har jo allerede krysset terskelen. Det vi ofte ikke tar med i vår vurdering av folk er det at den jevne RVer og den jevne nordmann ikke er en og samme person.

Dette er ikke en nedvurdering av hverken "folk flest" eller RVerne. Slik er det: De færreste har et poltisk engasjenment, så brennende at de vil makte å lese klassekampen daglig og gå på en til to møter eller studiesirkler i uken, samt å sitte i minst et faglig utvalg og samtidig håndtere et vanlig liv med barnehagehenting, krangling med samboeren, jobb, svigerforeldre, overtid, sykemelding og jeg vet ikke hva.

Så; hvor kom skoleringstilbudet inn? Midt oppi alt sammen. Skal et DNP-medlem måtte kunne kalle seg marxist? Nei, mener jeg. Bak den slags begreper bør det ligge en inngående tungt teoretisk skolering, hvilket den vanlige fyren i gata antageligvis er veldig lite keen på. Derimot vet vi jo at store deler av befolkningen sympatiserer med RV. Hvorfor skal man støte folk fra seg ved å være så utrolig lite, nettopp, brukervennlige?

Jeg snakker ikke om å kaste det marxistike tankegodset på dynga. Det er viktig at noen fordyper seg. Jeg snakker ikke om å ikke drive skolering i økonomi. Det er først og fremst formen og prioriteringen jeg vil til livs. Hvis man vil oppnå bredde, kan man ikke stille de samme kravene til alle.
Vi sier jo "Yte etter evne, få etter behov". På tide at vi begynner å ta oss selv alvorlig?
Vi må makte å bli mer saksbaserte, både i skolering og retorikk. Jeg får mark i hele kroppen av å tenke på all tåkesvadaen om klasseløst samfunn og kommunisme vi har spydd ut uten å tenke på publikummet.

Jeg vil at DNP skal være et vanlig parti. Medlemmer i et vanlig parti stiller seg bak partiets valgkampprogram og betaler kontingent. Resten er frivillig. Vips! Der vokste RVs nedslagsfelt med hundreogørten prosent! Gjør terskelen lav og porten vid, eller hva det nå heter.

PS: DON'T GET ME WRONG! Jeg stiller meg hundre prosent bak partiet angående det klasseløse samfunn og ismer og alt (ellers hade jeg ikke meldt meg inn), men, vi må ta hensyn til dem vi henvender oss til. Overhørte denne samtalen mellom tre jenter som hadde prosjektarbeid på skolebiblioteket forleden:

"Faen ass, æ skjønne itj det her, æ! Ka e det egentlig vi hell på me?"
"Det e russland eller nokka. Jævla samfunnsfagdrit"
"Har du sjekka leksikonet, da?"
*leser* "Skjønne itj herre. Ka e egentlig kommunisme?"
"Har itj peeeeiling"
"E det itj nå med at nån ska bestem allt, da?"

Sånn fortsatte det. Jeg ble litt forvilet.

Rød Samling

2006-10-21T18:36:00.000+02:00

Si det for deg selv et par ganger. Høres ikke det litt fint ut? Bredt, men radikalt. Større, men like slagkraftig. Et mangfold som har evnet å samle seg under felles mål. Offensive og ikke det spor sekteriske. En organisasjon som greier å drive politikk som betyr noe for folk flest både parlamentarisk og utenomparlamentarisk. Høres det ut som RV? Nei. Høres det ut som AKP? Næ-hei. NKP? Nei. Internasjonale Sosialister (IS)? Nope. Sosialistisk Ungdom? Ikke veldig. Rød Ungdom da? Ikke akkurat, nei. Så hva kan det være? *trommevirvel* I present to you: Det Nye Partiet: RØD SAMLING! Samlingen til venstre for regjeringa! Partiet som ikke er et RV II, men en helt ny start! Partiet som driver reell politikk! Hørte jeg aplaus? Stormende jubel? Hornmusikk?
Veldig lett å bli pompøs når man driver og teppebomber alle andre med visjonene sine, men seriøst; høres det ikke ganske fint ut? Dette er hva jeg ønsker at et nytt parti skal være:
En ny start.
-Vi skrinlegger ml-arven. Det betyr ikke at vi ikke skal dra lærdom av det arbeidet og erfaringene som er gjort tidligere, men den er ikke særlig relevant hva slags sprell "den gamle rørsla" gjorde når vi skal drive praktisk politikk i 2007.
- Det samme gjelder Marx, Mao, Lenin, Pol Pot osv. Bevegelsens nostalgi i retning gammel, tung teori og regimer som for lengst er borte, og som de fleste er enige om var kjipe, er en klamp om foten på framoverretta praktisk tenkning. Hør! Før noen går i strupen på meg nå; ingen drar alvorlige skader av å lese sin Lenin eller Marx, men tyngden kan ikke ligge her. Hvis alle dere andre skal sitte å vente på at jeg blar opp det riktige Lenin-sitatet før vi kommer oss videre i arbeidet for gratis barnehager for alle, kommer vi til å bevitne en jævlig treig revolusjon.
Nettopp- en rød samling
Alle, og da mener jeg alle, som står til venstre for den sittende regjeringa skal være velkomne inn i prosessen med å bygge noe nytt. Jeg sikter til de opplista organisasjonene, (ja, som jeg oppfatter det er SU til venstre for regjeringa), men også fagforeninger, interesseorganisasjoner og fronter. Disse skal underettes om hva som skjer og inviteres med, så folk hele veien har muligheten til å slutte seg til.
RS skal ikke være bare RV+AKP i en gi-og-ta-drakamp, hvilket jeg se ikke se for meg som ekstremt revolusjonerende (selv om det er bedre med ett parti en to), men et blankt ark alle kan tegne litt på.
Praktisk fokus
-En samling hvor vi sitter og slår hverandre i hodene med Marx-sitater og hemningsløst digger lyden av våre egne stemmer bringer oss lite, og hjelper i hvertfall ingen sprøytenarkomane inn på rehabilitering.
Det som har oppstått av splittelser på venstresida og hindrer oss i å være en velfungerende enhet er alt for ofte personkonflikter og toretiske filleuenigheter. Det eneste som helt sikkert ikke bringer oss framover er å ikke klare å heve blikket fra vår egen navlelo. Vi vil jo det samme: Gratis utdanning. Likestilling. Kollektivtrafikk. Inkluderende felleskap. Human asylpolitikk. Er det så vanskelig?
Når vi skal jobbe fram dette store nye, RS, forutsetter det at folk som røk i uklar på 70-tallet legger det på hylla, at vi ikke bruker tid på å krangle om viktigheten av å støtte den russiske revolusjon fram til da-og-da, eller hvorvidt Rosa Luxembourg var en høyreavviker. Vi må fronte saker som er relevante for folk. Jobbe for resultater som synes. Jepp.
Og så navnet, da
Dette er ikke så viktig. Så lenge navnet ikke inneholder "kommunistiske" eller "revolusjonære", eller andre dustete PR-selvmords-ord, kan det godt hete "De sirkelkrummede sjokoladebananers sjørøverklubb" for min del. Jeg foreslår "Rød Samling", fordi navnet beskriver nettopp det partiet skal være, uten å nøre unødvendig opp under folks lass av fordommer. Og til den nissen på RUs sommerleir som hevdet at ordet "rød" er befengt med fordommer og dermed er ubrukelig: Regjeringa er rød-grønn.
Vi har dårlig tid
Hvis nettopp denne rødgrønne regjeringa fortsetter gjøre mest mulig ingenting, så tviler jeg ikke på at vi får et mørkeblått valgskred i 2009. Siv Jensen som statsminister. Panikken sprer seg. Fy faen, da må jeg grave meg et hull i bakken. RS må være på plass snart. Nå som AKP har avholdt landsmøte ligger ting godt til rette; Våren 2007 må være limit. RS skal være med i kommunevalgkampen representere ern virkelig alternativ politikk gjennom legge vekt på alt det jeg har brukt usannsynlig mye plass på å snakke om så langt.

Og alle til alle de som måtte begynne å slite med gubbe-syndromer (rynket panne, dobbelhake, mumling ect) når dere leser dette og tenker at jeg er respektløs, historieløs, frekk, naiv, forhastet, ung&dum, kunnskapsløs, overmodig og det som verre er:
Selvfølgelig er jeg naiv, skulle bare mangle. Selvfølgelig er jeg, sammenliknet med mange, kunnskapsløs. Men, like selvfølgelig, har jeg ubegrensa tro på at vi kan få til akkurat det vi vil så lenge vi tror på det vi gjør, og gjør det nå.

*(Dette innlegget representerer et personlig syn, og kan ikke tillegges Rød Ungdom offisielt)
**(Sånn som det ser ut nå skal jeg prate mer om dette på felles AKP/RV/RU-møte på Onsdag. Det kan jo bli litt gøy)

2006-10-07T11:29:00.000+02:00

Som de fleste forhåpentligvis skjønner, er det ikke Israel-demo i morra. Grunnen er at det er skrevet 8. september og siden den tid har det vært relativt liten blogg-aktivitet. Siden den tid har det dessuten skjedd relativt store avgjørelser i Klæbu RU, så jeg vet ærlig talt ikke mye om hvor mye folk interesserer seg for denne skarve blogg lenger.

Jeg, iallfall, ser ingen grunn til å ikke opprettholde denne bloggen som en plass for diskusjon, særlig for dem som ikke er medlemmer (enda). En plass hvor vi kan vite alt på jord og være bedre enn alle andre, frem til det kommer svar som setter nye lys. Noe av det aller beste er nok kommentarer fra høyresida så det er skikkelig diskusjon. Derfor håper jeg det fortsatt er folk som fortsatt sjekker innom her fra tid til annen.

Så derfor stiller jeg et spørsmål hvor jeg tror jeg har en ganske mye mer radikal mening en folk flest: Kan man tillate at barn utsettes for religion i sin oppvekst? Da mener jeg ikke forbud mot å fortelle barn hva en religion går ut på, men at foreldre/foresatte "dytter" religionen sin over på barna. Kom med respons, dere som forhåpentligvis leser dette.

Israel-demo i morra

2006-09-08T19:53:00.001+02:00

*teller på fingrene, prøver å holde rede på tidsregning*
Joda! Det stemmer, det. I morra, 9 September, er det stor Stopp Israels terror-demo i trondheim. Vi har prøvd å være flinke både til å henge opp plakater rundt om og til å maile rundt til alle vi kjenner og ikke kjenner. Viktig at flest mulig gjør seg umaken og kommer, selv om det måtte regne, tordne, sludde eller hagle sirkuselefanter. Demo er samarbeid mellom bl.a. Palestinakommiteen, RU, SU, våre respektive moderpartier og mange av de andre bra folka som gidder engasjere seg på venstresida. Jeg regner med å treffe alle jeg noensinne har diskutert politikk med på Torget klokka 15.00.! Kom kom!
(Selv er jeg rammet av noe som synes å være en kronisk influensa og har vondt i hvert eneste jævla ledd i hele kroppen. Men droppe demo og god sak? Ach nein! Niemals!)

Oppdatert: Takk for fint arrangement. 450 frammøtte er solid til å være Trondheim på regndag.

Langåpent

2006-08-31T22:17:00.000+02:00

I morra arrangeres "Langåpent" i Klæbu. RU kommer selvfølgelig til å være til stede og stå på stand. Vi kommer til å gjøre en "greie" på kollektivtrafikk, uten at vi sier noe mer om det akkurat nå. Den som vil se får pelle seg ned dit i morra :)
Kommer til å ha bøsse og flyers for Palestinakommiteen ved siden av. Retter takk til SU, som også er med på denne biten, ved siden av å ha egen stand.
Vi er helt på tampen nå, og muligens littt stressa ang. praktiske ting, men med den revolusjonære klokketroen på at folk flytter fjell og også ellers hva de måtte ønske, ror vi oss trygt i land, til tross for at det hos opp til flre av oss skorter litt på praktisk begavelse.
Kh

(Når RUere skriver "kh" står det for "kameratslig hilsen". Så hvis noen ikke-medlemmer leser bloggen; Synes dere det er mongo? Føler dere dere utetengt eller noe? Jeg kan ikke for at jeg digger kamerat-termene og bruker dem ofte.)

Demo i dag

2006-08-26T10:51:00.000+02:00

Hei alle!
I dag, 26 August, demonstreres det i Trondheim mot det vi mener er statens Israels grove utnyttelse av egen overlegenhet på alle fronter (les: terrorregime). Parolene er:

-Annerkjenn Palestinas valgte regjering- løslat parlamentarikerne nå!

-Statskritikk er ikke antisemittisme

-Israel ut av Libanon nå: betal krigserstatning!

Oppmøte på torget klokka 14.00

Klokka 19.00 er det forum på UFFA (jæjæ, det går an å komme likevel, ikke vær så fordomsfulle) med bl.a. Anna Mørseth som nettopp er kommet hjem etter å ha overlevd som helsearbeider i Gaza, for jeg vet ikke hvilken gang (det er mange!). Hun er en av Trondheims tøffeste damer, og det blir sikkert interessant, så kom kom, alle sammen! Mat blir det visst også...

2006-08-19T18:13:00.000+02:00

Feminisme, skolestart, gratis kondomer, åpent møte, møtelokale, langåpent... Så mye som skjer, men jeg klarer aldri å skrive om det som er aktuelt.

I dag: en relativt kjedelig tekst om dyreliv. Dyr behandles urettferdig. Det vet vi alle. Hvis du tråkker ei snegle til døde tenker du på det ekle slimet du fikk på skoa, men hvis du tråkker på nakken til et sovende menneske ved et uhell og den knekker, da er det virkelig krise. Grunnen til dette er helt klart ikke rettferdighet, det er at vi relaterer oss mindre til andre dyr enn til mennesker og at mange av dem skaper uhyggelige følelser i oss. Så da er jo alt greit.

Men tenkt deg en annen situasjon: en rettssak. En person (1) er tiltalt for drapet på en annen person (2). Grunnen til drapet var et den drepte (2) forsøkte å drepe en tredje person (3). Uff, da var det jo greit, tenker jurien. Og i de fleste tilfeller ville jeg gjort det også.

En annen variant av situasjonen: den tredje personen, altså (3), var ei katt. Er det greit å drepe et menneske fordi mennesket vil drepe ei katt? Katter er jo ikke så avskylige, så kanskje, men oppgaven blir verre for juryen. Vi bytter ut nr. 3 med ei snegle. Ganske åpenbart at person 1 nå blir dømt for mord. Her skurrer menneskelig tankegang med min tankegang. Klart, dette er en situasjon som aldri kommer opp, men kan virkelig juryens, eller for den saks skyld menneskers vurdering av hva som er viktigst av snegler og mennesker avgjøre sjebnen til person 1?

Dette var et forsøk på å gjøre det mulig å synes synd på et menneske i en sak om dyreverd. For meg handler ikke dette det minste om hva som er verd mest av et menneske og alt det andre i verden, fordi alt vil for meg alltid ha lik verdi. Det handler om hvorvidt det er akseptabelt å ta eller ødelegge liv. Og å drepe millioner av liv for å gi mennesker unødvendig luksus er absolutt ikke akseptabelt.

Morsomt

2006-08-17T18:02:00.000+02:00

Heia Coca cola!
heia Sv og Snorre Valen

Førsteklassinger, høstkampanje og verdensherredømme

2006-08-15T21:23:00.000+02:00

Vel, noen må jo blogge litt av og til...
Det er snart skolestart, og hva betyr det? Jo, inn i den vidergående skolen sprøytes en mengde unge, lyse, ubedervede sinn. Små mennesker som synes framtida er så lys at de må bruke solbriller og føle seg fram i en ny, stor og spennende verden med blindestokk; please welcome...førsteklassingene!
Før de vet ordet av det er de overrumplet av snille, omsorgsfulle, vittige, kule, dog litt eldre revolusjonære, og seiler for full fart inn i venstresidas beste ungdomsorganisasjon. Og vips tralala; der ble Rød Ungdom ikke bare best, men også STØRST. Størst i Norge, verden, galaksen, melkeveien osv.
For å sikre oss flest mulig av disse unge ubesudlede blir det en god del jobb på oss framover. Griner vi for det? Nei! Selvfølgelig ikke. Grine kan vi gjøre etter at Aslak Sira Myhre er krona til konge av det ganske land.

Den 22. August evt noen dager utover kommer vi til å farte rundt på skoler og dele ut løpiser og gratis kondomer. Gratis kondomer? Så klart. Dette er den ene delen av høstkampanjen vår: Gratis prevensjon. Til ALLE. Dette burde jo være en selvfølge. Er det det? Nope. Ikke som jeg har oppdaga. Samme gjelder gratis p-piller ,også for folk over 19, som ikke gjør deg sjuk og gir deg hormonforstyrrelser. Gratis? Ikke i vår verden i hvert fall.
Derfor setter vi i gang med liv og lyst. Håper vi sees!

Liten oppdatering

2006-08-03T15:08:00.000+02:00

Noen av oss har vært på sommerleir. Andre foretrakk festival. Vel vel, skal ikke pirke mer i det.
Leir var knall. Undertegnede føler seg en del klokere. Ting undertegnede har gjort på leir (rekkefølge uprioritert):

-Stått opp tidlig for å gå på brigadeledermøte (ja, var brigadeleder)
-Hørt på diverse innledninger og debatter rundt tema feminisme og Det Nye Partiet
-Lett etter diverse brigademedlemmer for å kunne ha fornuftige gruppediskusjoner rundt politikk og tingenes tilstand
-Svetta i 26 plussgrader og solsteik
-Bada
-Vært lykkelig over tidenes tordenvær, seff blaut til skinnet
-Prøvd å redde diverse tørre ting fra nevnte tordenvær, fortsatt lykkelig
-Sett uforholdmessig mange hiphop-artister på en og samme scene
-Spist minst mulig (RUs brødmat er trasig)
-Sovet minst mulig
-Lekt blitzer og politi/samhold i arbeiderklassen
-Vært på radiokurs
-Funnet ut at Focolift er et knallband
-Prøvd å unngå å tenke på store rov-gjedder mens jeg bada
-Spilt fotball (ikke kødd)

Her stod det nesten ikkeno om politikk, men det kommer, det kommer. Gjør meg mange tanker rundt Det Nye Partiet og det kommende verdensherredømme. Vi får mye å gjøre utover høsten, det er sikkert. Og neste år skal alle på leir. Det blir bra det!

2006-07-11T23:35:00.000+02:00

Er bloggen død? Relativt, iallfall, i disse sommerdager. 33% av lokallaget er bortreist, og resten har ikke vært samlet på en stund. Kanskje fordi vi er late og nyter sommeren. Så jeg skriver litt her for at det i det minste skal være litt liv.

For de som forhåpentligvis leser denne bloggen jevnlig, relativt store nyheter er på veg. Det kommer kanskje - kanskje - lokalavis i Klæbbu snart. Et firma jeg aldri har hørt om som heter Prosale har sendt ut en undersøkelse til det som forhåpentligvis blir til ei ukentlig papiravis og ei nettavis. Glimrende sjanse til å komme fremover i samfunnet. Ikke særlig stor andel av Klæbu RU som er klæbygg, men det er fint å leve opp til navnet. Dessuten er det veldig vanskelig å komme frem gjennom kommunen slik det er i dag. Ellers er hjernen min ganske tørr i dag, så det blir ikke mer akkurat nå.

Vår kjære leder hadde nok håpet på et storslagent innlegg om Palestina-saken. Det er en veldig viktig sak i dag hvor ressurser tilsynelatende betyr mer enn rettferdighet, men jeg er ikke nok fordypet i denne saken til å skrive noe grundig. Håper noen andre ser dette og forklarer bedre hvorfor ting er som de er.

(slettet)

2006-06-29T20:46:00.001+02:00

vi har en ny kammerat iblant oss

2006-06-21T22:45:00.000+02:00

ye, nå har vi fått enda en kammerat i klæbu! navnet er kamerat lenin - et pittelite nestenanagram på elin, som visstnok stammer helt fra ungdomsskolen. hu ligner kanskje ikke så kjempemasse på kammerat vladimir, men hun skal nok bli en like god leder når vi får makta i klæbu (snart!). dette er altså elin, hun er kanskje ikke så flink med data, men sånn etterhvert skal vi nok få se noen stjerneinnlegg fra den kanten.

ellers har ledern vår prestert å sende mesteparten av lokallaget til en fantasidemo ifm sultestreiken, og det råder en viss unådighet blandt arbeiderne for øyeblikket. med andre ord - vi er passe sure på miri. for å være ekstra usaklig.

og tilslutt:
karpe diem og
gatas parament er faenmeg politisk hiphop

så det så...

(slettet)

2006-06-20T14:27:00.001+02:00

Om vårleir og sånn

2006-06-19T22:45:00.000+02:00

Jess, så er vårleiren ferdig. Dette har vært en interessant opplevelse for en revolusjonær sjel, forhåpentligvis for flere. Det meste var bra, men noe fikk hjernen til å sette i gang tanker om enten "denne personen er genial" eller "her er det noe som virker litt ulogisk". Poenget er at man lærer å kjenne organisasjonen og andre lokallag/medlemmer bedre (selv om bare Klæbu, Trondheim og littegrann Malvik var der). Poenget med å være medlem i RU er ikke bare å være med i den revolusjonære bevegelsen og si seg enig i alt noen har regnet ut, men det er også å utforske sosialismen, finne ut hvorfor og hvordan personer som Karl Marx (gamle store leder) og Mimir Kristjansson (nye store leder) har kommet frem til sine konklusjoner om verden. Og komme med en egen.

Som vår kjære Trond-Viggo sier, du må tenke sjæl. Det er en del av friheten. En del genier har allerede tenkt ut en del, og det å være RUer går til en viss grad ut på å være enig med dem, men også Marx tok feil en gang iblant. Jeg føler iblant at det skurrer. Derfor har jeg havnet i en par tankekomaer over de siste par dagene. Kanskje, når jeg har kommet med en helt konkret mening om ting som ble diskutert på vårleiren, ser man litt av det her. Det var den korte biten om tankegang.

Hovedpunkter fra vårleir (kommentér hvis jeg tar feil):

Jente- (ca. en time) og guttesamling (30 min) om feminisme
Nasjonale prøver, karakterer, skole og prøver generelt
Generelt om EU
Fildeling
Oppmøte av et potensielt medlem i Klæbu RU
Klasseskille og hvilke muligheter kvinner og menn har til å påvirke egen arbeidshverdag
EUs tjenestedirektiv
Graffittikurs, organisasjonskurs og tale- og debattkurs
Grilling
Bokstavkonkurranse med ekle ord
Fotball med den store leder som pådriver
Og så klart, kjøkken og rydding.

Føler at jeg har glemt en par ting, men jaja. Si fra noen, så er det fiks. Jeg håper de neste innleggene i denne bloggen blir skrevet om de seriøse punktene på denne lista. Og en grundig forklaring av ordet revolusjon.

Ta vel imot....

2006-06-15T16:28:00.000+02:00

Kaaaamerat Fidel! Eller comrade da, om man vil.
Uansett; vi har en ny blogge-kamerat iblandt oss. Vi er overlykkelige, for dette med data er han visst helt ram på (kan ikke sies om absolutt alle andre). Dessuten kan han stå og se stor og skummel ut hvis noen prøver å være ekkel med oss andre, selv om han vel egentlig er snill som dagen er lang. Fidel-navnet er helt på sin plass, jeg kjenner ingen som har flere ytre likhetstrekk med Papa Fidel på Cuba en vår lokale utgave. Så snart vi får etablert noe som likner økonomi skal vi ordne så F. får et eget sigarlager og en militærgrønn caps.
Sorry hvis jeg duller for Fidel Castro. Jeg klarer bare ikke å ikke like den surrete gamle nissen. Han er vel det man kaller karismatisk, selv om han er en skurk. En annen gang skal jeg skrive noe seriøst om ham, jeg lover.

Vårleir. Tre ganger tre hurra!

2006-06-14T22:28:00.000+02:00

Nå er det sånn me de fleste ungdomsorganisasjoner at det fra tid til annen avholdes ymse leirer og arangementer som strekker seg over flere dager. Juvente, Speidern, Kringlebotn frimerkeklubb med flere. Til og med unge høyre arrangerer leirer for folk som liker å være fanget med andre rovmordkapitalister over flere dager. Akkurat det er jeg glad jeg slipper. Jeg er nemlig med i Rød Ungdom. Trøndelag Rød Ungdom har Vårleir i helga som kommer nå, 16-18, og der tror jeg ikke det vil bli så ange kapitalister å finne. Den vårleiren skal jeg på.
Til alle eksterne lesere: (jeg håper det er noen) Kom, kom! Jeg tror det skal bli veldig fint, veldig lærerikt, veldig hyggelig. Folket fra Møre og Romsdal kommer, de er en fin gjeng, ikke det minste skumle, dialekten til tross. Folket fra Selbu kommer forhåpentligvis. Jeg er dritnysjerrig på dem, de er jo litt som oss da, nyoppstarta og små. Og Trondheim selvfølgelig. De utgjør nok den største prosenten, de er jo det suverent største laget. Det blir blanding av innledninger, diskusjon (fortrinnsvis grupper) workshops og ymse kurs. Sånn som det ser ut med buskjettet nå blir det til og med mat på oss sånn innimellom.
Tid: Helga 16-18 Juni
Sted: Rye Samfunnshus på Byneset
Transport: Buss nr. 75, mest sannsynlig 16.10 fra M1 i Munkegata
Pris: Koster litt over en hundrings for oss som overnatter, lite eller ingenting for dem som bare slenger rundt på dagtid
Nå tenkte dere; "Wooo...Dette er noe for meg. Rød Ungdom roper på meg: Du er kallet, Du er kallet til noe godt, noe vakkert"
That's the spirit, kamerat. Håper vi sees til helga.

Ps. Det glemte jeg jo. Mimir, vår store leder, kommer også. Hvis du har vært i tvil om noe som helst, vil du ikke være det etter å ha hørt ham. Du vil se lyset, og forstå at sosialismen er den eneste veien og at det er din oppgave å fremme den resten av din levetid. Akkurat så hjernevaska kan du bli av Mimir. Så kom, kom!

Ditt, datt, nytt, mindre nytt, brukt og ubrukt

2006-06-06T18:04:00.000+02:00

Dagens dose hjerneføde er av typen valgfri: La det suse gjennom eller la det bli gjenstand for din dyptpløyende reflekskjon. Utrolig hvor mange små grå som kan settes i sving hvis tankesnøballen først begynner å rulle. Trondheims ærverdige Adressavisa er leverandør av mitt utvalg nyheter (ser fram til dagen da Klæbu får egen lokalavis)
HYGGELIGE TING VERDT Å NOTERE SEG
Norges første fast ansatte sogneprest med afrikansk bakgrunn heter Jospeh Moiba og gliser som ei sol. Håper det blir knall for både ham og Oppdals kirkegjengere.
Hey hey hey!Da jeg er døpt katolikk myself, måtte jeg ta med dette: Kilder i kirken (legg merke til den flotte kildehenvisningen)mener det nå kan være snakk om en kursendring fra høyeste hold i Vatikanet ang. den katolske kirkens offisielle syn på bruk av kondom. Til og med den mest konservative, inntørka og nedstøva patriark burde ta dette til etteretning, komme seg inn i virkeligheten og innse at det er bedre å ikke ha HIV en å ha det. Evt ta kontakt med The grand old man, Benedict XVI og ta seg en alvorsprat. Jeg kjenner ikke en eneste katolikk som noengang har tatt prevensjonsforbudet alvorlig. Ære være.
PUSSIG
Innbyggerne i Aure kommune tjener, tross løft i lønn siden 1993 fortsatt 20% mindre en landsgjennomsnittet. Noen som vet åffer? Det at man er en industrikommune betyr da ikke automatisk at man tjener null cash? Snarere tvert imot, vel?
Dagens sukk
"Dyrevern er uforfalsket menneskeforakt" Whøt? Jeg må ha gått glipp av noe. Morsomt var det heller ikke.
Ellers: NRKs ansatte streiker, streiker og streiker. Heia heia heia! Kjipt med BBC sånn i lengden, da.
UFF
Herfølger en liste over land i sør-amerika som praktiserer forskjellige varianter av ultra-super-giga-kjampe-restriktive abortlover: Chile, El Salvador, Honduras og Surinam (TOTALFORBUD) Guatemala, Nicaragua; Paraguay, Venezuela, Brasil, Mexico og Panama, Argentina, Bolivia, Costa Rica, Equador, Peru og Uruguay (FORBUD MED MINDRE MORENS FYSISKE HELSE ER I FARE)
Nå har jeg ikke all geografien på plass sånn her og nå, men tror ikke jeg er så voldsomt langt unna når jeg sier at dette er, øh, så godt som alle Sør-Amerikanske land (se bort ifra Cuba, Guyana og Fransk Guyana)? Sykt eller sykt? Den store jubelsaken i Colombia nå er at man har slakket litt på lovverket, så totalforbudet er opphevet. I verden vi i dag lever i finnes det så mye som 30 land som praktiserer totalforbud mot abort. Blæh.
SITAT FOR DAGEN
"Kvinner er i stand til å gjøre flere ting samtidig. Jeg var både finansminister og planleggingsminister samtidig. Nå har vi to mannlige ministre til å gjøre samme jobb"- Luisa Dias Diogo, statsminister i Mosambik. Tøff dame, det der. Første kvinnelige statsleder i Afrika og greier. Dessuten har hun rett: Kan alle gutter/menn som er i stand til å prate i telefon, høre nyheter på radio, lage middag og lete etter nøklene sine samtidig rekke opp en hånd? Vil jo nødig komme med feilaktige påstander:)
Så! Dett var dett. Håper du føler deg beriket i sjelelivet.
Og lurer du på hvorfor all skrifta er så alt for feit, så er jeg helt åpenbart ikke rett person å spørre. Dumme PCn min.

Mosik

2006-06-03T12:41:00.000+02:00

Man kan nok med ærlighet si at jeg er det medlemmet av Klæbu Rød Ungdom som er minst engasjert innenfor musikk. Likevel hører jeg ekstremt mye på det, og prøver iblant på å spille det. Der har jeg nok ikke de helt riktige evnene.

Uansett, jeg mener musikk har ekstremt mye å si for verdens samfunn. Folk alle vet om er enten musiker, skuespiller, idrettsstjerne, politiker eller forfatteren. Forskjellen mellom de tre første og de to siste er at politikere og forfattere blir skikkelig kjent bare hvis de er blant de aller øverste, som George W. Bush eller J. K. Rowling. Idrettsstjernene er kjent for idretten sin. Skuespillere er kjent for den rollen de spiller elle hvor sexy Se og Hør sier de er. De som virkelig er superkjendiser og likevel er kjent for hvem de er er stort sett musikere.

Folk liker musikk. Det har ofte stemning. Det kan danses til. Ærlig sagt så bryr de fleste seg ikke om budskap, blant musikere og fans, men det er ekstremt mange som gjør det. Se på John Lennon, hva slags ikon han ble etter Beatles. Se på hvor kjent Eric Claptons Tears in Heaven, hvor populær den faktisk ble. Folk sier han er poplær, men det er iallfall den eneste Claptonsangen jeg har hørt. Se på U2. Mange (inkludert undertegnede) sier de er verdens beste band. Nesten hver bidige sang er veldig saklig motivert. Forsangeren ble nominert til Nobels Fredspris.

Poenget er at musikk inspirerer. Uansett om man er for eller imot selvbilder, musikere er selvbilder. Se på hvor enkelt folk ble oppildnet når et par menn tok med seg noen Muhammed-karikaturer til forskjellig land i Midt-Østen og noen få personer staret de store opprørene. Dette var helt klart noe katastrofalt, og jeg vil ikke at noe slikt skal skje igjen, men det viser at noen få kan inspirere flere, positivt eller negativt.

Heldigvis er det slik at jo friere et land er og jo mindre grunn det er til oppgjør, jo vanskeligere er det å skape et oppgjør. Det er også vanskeligere å skape en bølge. Folk tenker selv, og følger noen bare hvis de interesserer seg for det. Musikk er hva folk interesserer seg for. Hvis bandet/artisten høres bra ut, og har noe fornuftig å si, festes det på hjernen. Se på USA. Veldig mange av artistene der er folk som har sunget og gjort suksess, og bare er seg selv og nyter livet. Det kan være vel og bra, men når seg selv er en person med forbryterbakgrunn som fortsatt er med på gjengopprør og kanskje til og med innrømmer at han/hun går på dop, tenker ofte ungdommen at de kan nyte livet og gjøre som de vil i stedet for å gjøre hva de jævla foreldrene og eldgamle lærerne prøver å få det til. På den andre siden, når så utallig mange artister sier "don't do drugs," virker det faktisk.

U2 er uansett best. Haha.

Kjærlighet

2006-06-01T22:31:00.000+02:00

La meg være litt usaklig...

Har akkurat sett filmen The Notebook (igjen) har altså lyst til å skrive om kjærligheten. For det er faktisk noe av det vi virkelig mangler i sammfunnet vårt i dag. Og da snakker jeg ikke parforholdkjærlighet (selv om det også er viktig - N+A); men kjærlighet til mennesket. Dette er foresten Mirjam en mester på - ære være henne.

Altså, vi trenger kjærlighet. For at et sosialistisk sammfunn skal fungere, må vi bry oss om hverandre i mye større grad enn det vi gjør i dagens kapitalistsamfunn. Vi trenger mer medmenneskelighet, siden det ikke er noen kapital eller konkurranse (altså kapital igjen) som styrer oss mot gode resultater. For eksempel medisin. Hvorfor bruke kjempemye tid og krefter på å forske på en sykdom som sannsynligvis aldri vil ramme deg og dine? Da trenger vi å bry oss om hverandre istedenfor.

(nah, it's just summer love)

Skolen: et hjem for oss, et hjem for deg

2006-05-30T15:49:00.000+02:00

*Kamerat N. rynker brynene, folder hendene og inntar tenkepositur* Bare så det er sagt: Det at jeg legger hodet i bløt betyr ikke at det kommer noe vettugt ut. Det ender gjerne i motsatt hjørne av det som var meninga; plutselig er det ingen hjemme i hodet i det hele tatt. Gode ideer kommer dettende fra ingensteds (evt. himmelen, kjøleskapet eller ubevisst bruk av kassegitar) Dette er min personlige erfaring.
Ikke alle har det sånn. Vi er forskjellige. Kamerat John pekte så klart og tydelig som bare mulig ut for oss at intet individ kan kategoriseres. Jeg er enig.
Eksempeler trillende på rekke og rad:
PelleProff er flink til å arbeide etter plan. Bare han har den foran seg, rikelig med tid og klare instruksjoner er det ikke noe problem å få ting unnagjort. Han fortsetter til han er ferdig.
KamillaKål jobber best i korte økter. Hun er effektiv som fy, men kan ikke holde på med det samme lenge av gangen, da blir hun sprø.
Petter Anton takler ikke lesing. Han tar ting fort og lett, bare han får dem inn på en annen måte. Men det han leser glemmer han stort sett, uansett hva han gjør. Aktiv læring er stikkordet.
MiriamMarsipan kjeder seg ofte. Hun er en føler seg underurdert av skolesystemet og gjør svært lite av det hun ifølge planen burde. Egentlig er hun svært flink. Når noe må gjøres setter hun seg ned for å vente på gudegitt inspirasjon.
SivertSelleri mener selv han arbeider best under press. Tidsbegrensninger får ham til å yte ekstra, og han trives med det. Når det ikke haster ser ikke Sivert poenget med å kjøre i gang prosjekter.
Nå er dette bare en ansamling tilfeldig sammenraskede stereotypier, og jeg sa meg vel nettopp enig i at mennesker ikke kan kategoriseres. Poenget er at her er det ikke snakk om kategorier. Det finnes like mange kategorier som det finnes mennesker, så da er vel begrepet "kategori" strengt tatt overflødig.
Så. Hvordan fungerer skolen for disse svært forskjellige personlighetene? Vanskelig å si. PelleProff flyter kanskje på en jevn strøm, selv om han aldri begår de store genstrekene. SivertSelleri leverer som oftest, selv om det er mye som bærer preg av hastverksarbeid. KamillaKål jobber, danser, jobber, skravler, jobber og tegner smilefjes på medelevenes ører. MiriamMarsipan glor ut i lufta i timesvis, før hun plutselig setter i gang med en intens frivillig skriveøkt på fire-fem timer.
Selvfølgelig framstiller jeg nå en ganske udisplinert gjeng, men du tar poenget, ikke sant? Alt kan ikke gjøres på disiplin heller. Noen surfer, noen bukker under, noen feiger ut, og noen jobber og jobber uten å få noe tilbake i det hele tatt.
Alle disse bedømmes likevel på den samme karakterskalaen.
-Vel, sier du kanskje, en form for tilbakemelding må en jo ha.
-Ok, sier jeg, men er et tall egentlig en tilbakemelding?
-Øøøh...
Det hele er satt litt på spissen, men jeg ser helt ærlig ikke hvordan et tall på en skala fra 1 til 6 er noen fullverdig form for tilbakemelding. Skal vi virkelig lære noe, er det menneskelig tilstedeværelse som må til. Dette har mine kamerater allerede prata om i postene fra de siste dagene, så jeg prøver å runde av, eller slutte sirkelen om du vil.
Skolen trenger ikke flere tall, flere tester til offentlig publisering, flere lister eller flere datamaskiner. Skolen trenger folk. Kompetente folk som vil, som kan, som tør å være mennesker like mye som de er lærere.
Dette er ikke den mye omtalte "lekeskolen". Det er ikke høyre-individualistisk horeri. Det er ikke en avskrivelse av disiplin. Det er kun en statement rundt det at en god, dyktig og oppriktig engasjert student er bedre en tre knusktørre mattelektorer som ser ut til å ha tatt pensjonen på forskudd.
*Rynker fortsatt øyenbryn med noe skulende blikk og venter modig på trusselbrev fra sinte-bitre-og-desillusjonerte mattelektorers landsforbund*

Om generelle ting

2006-05-29T17:18:00.000+02:00

Kamerat John har vekket tanker i meg, slik denne kameraten ofte gjør. Særlig på skolen ser de fleste hver dag at mange av de dårligste lærerne er de med lengst utdanning. Likevel er det disse som blir forhåndsprioritert når de søker jobb. Bare et annet eksempel på det John snakker om.

Så vekker kamerat Morten tankene om idealer eller forbilder. Klart, de fleste ungdommer følger idealer, om de vet det selv eller ikke. Jeg har alltid tenkt på MOT-tilbudet i Klæbu som et ganske godt tilbud. Sammenlignet med andre skoler, som den skola jeg går nå, er det veldig bra. Vi har vår mann fra MOT, nevner ikke navn, som alltid har hatt et hyggelig forhold til elevene, og forteller om at man skal ha mot til å si nei og alt det der. Det jeg av en eller annen grunn ikke har tenkt skikkelig over, er at dette hjelper egentlig ikke. Som kamerat Morten sier, er det stort sett bare noen få som blir trukket særlig inn i opplegget, og det er ikke de som trenger det. Jeg var selv ganske forvirret i 8. og 9. trinn, men MOT-timene nådde ikke frem på noen måte.

Med mindre du føler at du virkelig kan stole på personen som representerer organisasjonen og har innsett at du har problemer med å motstå press eller lignende (PRESS (Redd Barna Ungdom, altså) ruler likevel gata!), vil dette være til ingen nytte. Jeg mener dette ansvaret bør ligge på klasseforstander. Klasseforstander tilbringer mye mer tid sammen med elevene sine, og må se seg selv som mislykket hvis han/hun ikke engang har prøvd å hjelpe elevene. Klasseforstander skal være en venn som tvinger deg til å pugge.

Nå kommer jeg til det punktet hvor Johns og Mortens innlegg møtes. Klasseforstander må være en venn og et forbilde for eleven, samtidig som personen må være godt kvalifisert. Nei, det finnes ikke så mange folk som er kvalifisert til å være lærer, kan du si. Foreløpig har jeg inget motargument. Det som helt sikkert kan gjøres er å revolusjonere vurderingsmetodene på lærerskolene. Det må være mer praksis for studentene, og det må være flere personer med på vurderingen. Slik kan man se hvem som hører hjemme i lærerstillingen. Det kan være litt brutalt å si at den beste kandidaten bør manes frem slik, men i arbeidsmarkedet må man følge det man er god i, ikke bare det man vil. Selfølgelig kan du likevel følge drømmen din og la være å ta en jobb du hater bare fordi du er dyktig i den, men du må satse realistisk i livet.

Hvis de riktige blir valgt, vil man ikke trenge syv års lærerutdanning. Det er ofte sagt at man bør ikke fjerne lektorstillingen og den lengste utdanningen, man skal kunne jobbe seg til suksess. Det mener jeg er tull. Hvis du har det som trengs for å bli en god lærer, trenger du ikke syv års forberedelse.

Disse tankene har jeg også for samtlige andre høyere utdanningstilbud. Finn ut om hver enkelt person passer til dette eller om personen passer bedre til noe annet, ikke forleng utdanningstiden med det unødvendige, innfør heller et system som satser på å bruke mer av opplæringstiden som lærling. Det er der du faktisk får erfaring. Opprett også tilbud for personer som bestemmer seg eller ombestemmer seg senere, hvor det først er en kort del med skole hvor de lærer det viktigste.

Men er ikke dette innmari komplisert? Er det ikke mye å forvente av hver enkelt lærer? Taper ikke private skoler store summer på dette? Ikke nødvendigvis. Mine store håp for økonomisk revolusjon og samfunnsrevolusjon tar jeg ikke opp her.

Dette skulle vel egentlig handle om karakterer... Vel, kanskje noen andre skriver om det over de neste dagene. Ellers tar jeg det kanskje opp neste gang jeg skriver. Hvem vet?

Yrkeskompetanse

2006-05-28T22:56:00.000+02:00

Det er sinnsykt mange fordommer i samfunnet vårt, det han vi kanskje snakka nok om. Men ganske nært ligger likestilling. Og nå skal ikke jeg begynne å preike som en råtten rød gymsokk, men la meg fortelle litt om reel kompetanse mot kompetanse på papiret.

For nå er jeg jævli lei av å høre hva som kreves av studenter og arbeidssøkere. Hvorfor i alle dager må alt måles ut ifra studiepoeng? Man kan jo ikke si at man er bedre skolert for en barnehagejobb selv om man har tusen studiepoeng i pedagogikk -man må jo nesten ha et godt lag med unger, det sier seg vel selv. Hva skal vi med tretti år gamle utbrente hundreårsstudenter i et hvilketsomhelst yrke? Er det ikke viktigere med engasjement og talent?

Og nå sier jeg ikke at vi skal droppe utdanning - tvert imot. Men dagens system setter studiepoeng foran reel kompetanse. Ta for eksempel forberedende universitetsfag - eller tilogmed realfag på videregående - hva skal vi med det? Selvfølgelig er dette (til dels) nyttige fag innen noen yrker, men å si at man blir en bedre barnehageonkel av å ta realfag på videregående, er å gå for langt.

Jeg skal bli bibliotektar. La meg sitere HIOs infoside om bibliotekarutdanninga.

Hvorfor bli bibliotekar?

- Liker du å jobbe med mennesker?
- Er du glad i litteratur?
- Interesserer du deg for data/IT?
- Er du kulturelt interessert?
- Ønsker du deg en utdanning som gir deg mange valgmuligheter på arbeidsmarkedet?
- Vil du ha en utdanning som gir en ettertraktet kompetanse?

Hvis svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene, kan bibliotekaryrket være noe for DEG!!!

Åjada. Jeg liker å jobbe med mennesker, er glad i litteratur, datainteressert, kulturinteressert... Men hva trenger jeg da deres utdanning til? Er jeg altså ikke kompetent nok til å bli bibliotekar på disse kriteriene?

Nei. For jeg må studere
- Bibliotek og samfunn
- Litteratur og bruker
- Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

Jeg har iallfall ikke møtt noen gode biblitekarer som er kløppere hverken på kunnskapsorganisasjon eller gjenfinning (og det sier litt, for jeg tilbringer unaturlig mye tid på biblioteket) - men derimot er det engasjerte, hjelpsomme og litteraturinteresserte mennesker.

Mitt poeng er: studiepoeng reflekterer IKKE kompetanse

Nå håper jeg morgendagens poster kan skrive litt om karakterer for å trekke sammen trådene i denne overtrøtte monologen?

Nyklippt hår. Ting blir klarere

2006-05-28T14:39:00.000+02:00

I dag er jeg glad. Har solt meg, spillt gitar. Livet er virkelig herlig. Og da er det utrolig rart hvor helt annet perpektiv jeg har i dag, enn det jeg hadde da jeg skrev en ganske negativ post om ordføreren i Klæbu; "Mere kakshiv".
I dag tenker jeg at jeg er glad for at Klæbu har ordfører fra SV, så jeg tenker jeg skal trekke frem noe av det som er bra med Klæbu.

Klæbu har på papiret allt som skal til for å få et godt ungdomsmiljø. I kommunen har vi omtrent alle politiske ungdomsorganisasjoner representert. Vi har også ikkepolitiske ungdomsorganisasjoner fra både Røde Kors og Redd Barna. Ja, Ungdom i Klæbu har faktisk muligheten til å være med å bestemme ting, være med å forandre ting.
Klæbu har tilogmed et ungdomsstyre som får flere saker tildelt fra kommunen, der det er ungdommen som bestemmer direkte.

Klæbu har også et stort satsingsområde på å få ungdom i aktivitet. Både fottball, badminton, bryting, kulturskole, idrettskole, korps har vi her.
Og på grunn av satsingen er Klæbu ledende i Norge i både badminton og bryting. Ungdom i klæbu har også tilgang på bandrom, og hver onsdag(?) har ungdom sjanse til å få et alternativ til rusen ved å treffes på Zone U å spille Billiard, eller bare høre på musikken. Zone U er ungdomshuset i Klæbu. Huset kan tilby billiard, internett, playstation og musikk på Zone U-kveldene.

Klæbu kommune har også et sterkt sammarbeid med MOT som jobber mot mobbing, og for å stå på sine egne ben.

På papiret har Klæbu kommune det som trengs for å få et godt ungdomsmiljø. Ungdom har mulighet til å trives, til å oppfylle drømmer.
Men da er det noe som skurrer i hodet mitt!
-Hvorfor begynner folk bare tidligere og tidligere med alkohol når MOT er en av de mest populære ungdomsorganisasjonene?
-Hvorfor må unge som kommer til ungdomsskolen flykte til gjenger for å overleve?
-Hvorfor kommer ungdommer fra trondheim til Klæbu for å selge dop på bunnpris?
-Hvorfor velger 14 år gamle jenter å si ja, når de blir spurt om å komme inn i bilen til villt fremmede 20 åringer?
-Hvorfor missliker ungdom i Klæbu sitt eget miljø så mye, at de gjør allt de kan for å komme bort fra det, når de begynner på videregående i Trondheim?

Jeg har mye tro på holdninger. Ungdoms holdninger må gjøres noe med. De holdningene som er nå, blir man ikke kvitt ved å gi dem et bandrom eller ved å gi dem et sted å være. Man trenger ekte personer som kommer innpå ungdommen.
Det som jeg syns er trist er at det eneste opplegget som gjør dette er MOT. Men jeg mener at MOT bruker veldig gale metoder! MOT sier at du skal tørre å være noe. Men hva er noe? MOT bruker forbilder som virkemiddel. Personlig mener jeg at forbilder er teit, poenget må vel være at folk skal forstå at så lenge du er den du er, da er du noe. Men ved bruk av forbilder sier man at hvis du har tro på deg slev kan du bli noe. Ikke at du er noe fra før av.
Det som irriterer meg mest med MOT er da valget av forbilder. Hva skal være ungdoms forbilder? En artist som Maria Arredondo har skrevet en sang selv, som lar plateprodusentene lage låter for henne. Sminkører som velger klstil for henne. Er det noen som ikke er noe, så må det vel være henne? Fordi det vi ser gjennom henne, er jo uttalige plateprodusenter, sminkører og pr-folk!
Jeg husker fra Ungdomsskolen at de elevene som ble plukket ut til å jobbe med MOT, og de andre elevene som var aktive i MOT var populære folk. Folk som sannsynligvis kommer til å lykkes, enten som artister, fottballspillere eller snowboardkjørere. Men er det disse som skal være forbildene 7-klassingene som snart skal begynne på ungdomsskolen? Flertallet av disse "forbildene" var de første som drakk, de som drev gruppepress, og i mindre grad de som mobbet.
Nå skal jeg ikke skjære alle over en kam! ikke alle som ble tatt ut var slik!

Jeg er imot bruk av internajonale forbilder, nasjonale forbilder, lokale forbilder. Det vi trenger er personlige forbilder. Ungdommer trenger og få tillit til noen for å la seg "forandre".
Vel får å være ærlig har jeg ingen særlig løsning på allt dette her! Men mitt råd til kommunen er å ansette flere ungdomsarbeidere. Ungdomsarbeidere som er med der ting skjer. Det nytter ikke at kommunen bare har en deltidsansatt som jobber med ungdom(uansett hvor sinnsyk bra jobb denne mann måtte gjøre).

Glede i et revolusjonært hjerte

2006-05-26T16:41:00.000+02:00

Det hender undertegnede sitter lenge og glor i veggen. Vanligvis henger det sammen med at alt føles schwært, at Rød Ungdoms livsprosjekt er så meningsløst, så latterlig enormt at jeg må ha vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket, (dvs. da jeg meldte meg inn og tok på meg ansvaret som lagsleder.) Jeg kompenserer gjerne for mitt morderiske humør med å skrive sinte eller masete mailer til laget, som der og da framstår en personlig kreftsvulst av kjipe forpliktelser.
Vanligvis (de fleste andre dager) ser jeg det sånn: Jeg godtar at revolusjonen ikke kommer deisende ned i fanget på oss i morra. Ja, det er et prosjekt av dimensjoner. Ja, ofte suger det å tilhøre det mindretallet som har sett lyset. Kanskje er ikke revolusjonen et faktum før lenge etter at jeg er steindød og begravet. Men so what? Det hindrer meg ikke i å legge ned så mye blod, slit, svette og tårer, hele klisjèen, i det jeg tror på av med hele meg, som jeg bare klarer.
(Nå har jeg riktignok klokketro på revolusjon innenfor min levetid, men man kan likegodt helgardere seg, først som sist.)
Jeg liker tanken på at det finnes et formål, til alles beste, som er så mye større en meg selv, men som jeg likevel kan bidra til som best jeg kan.
DERFOR: Dette er ikke en av glo-rasende-i-veggen-dagene. Når tre nye potensielle medlemmer sier at de skjønner hva jeg mener når jeg durer i vei om revolusjon, folkestyre og rettferdighet, og på toppen av alt er enige med meg, da har jeg all grunn til å være strålende fornøyd.
Det er lokalt det skjer. Klæbu RU kan gratulere seg selv med et vellykket eksternt møte!

Den personen

2006-05-25T19:39:00.000+02:00

Ja, hva skal man skrive om? Klæbu? Verden? Njæ?

Jeg har i det siste, med noe hjelp fra de andre kamerater i Klæbu RU, begynt å tenke en del ekstra på fordommer. Fordommer og urealistiske dommer. Som for eksempel når en person dytter deg ved et uhell, og du flyr i flint og bestemmer deg for å banke opp personen. Dette ser jeg iblant i dag, kanskje ikke så ekstremt, men dette fungerer også på mange andre måter.

Tenk deg at du går i en klasse, hvor alle sammen er venner. Det er en person som er litt rar, ikke helt som de andre, og som kanskje ikke snakker så mye. Kanskje er den personen litt ekstra ivrig for noen ting, og oppfører seg litt forskjellig. Snål person, kan man tenke. Så, en dag, finner dere en sjanse. Hvis dere drar en bitteliten løgn for læreren, kan dere få fri de to siste timene. Den spesielle personen vet ikke hva hun/han skal si til læreren, og ødelegger hele greia. For en dust, tenker du.

I slike situasjoner er det lett å dømme, men tenk iallfall litt først. Tenk deg hvordan det er å være ganske sjenert, og aldri egentlig bli skikkelig med. Å sitte der dagen lang, ikke klare å ta del i alt det sosiale som foregår rundt deg. Dette er faktisk en utfordring for mange i dag. Du klarer ikke å møtte blikket til folk, du ser bort og blir oppfattet som egen og asosial. Du er ikke med på mye, og blir ikke vant til det som for andre er vanlige situasjoner. Etter hvert blir du attpåtil mislikt. Det aller verste er følelsen av at noen synes synd på deg.

Jeg er ikke uten skyld. Jeg har flere ganger merket at jeg har dømt folk uten grunn. Tenk deg om, hør på det kamerat John sier. Du har garantert fordommer og dommer som du kanskje ikke engang er klar over, og mange av dem er helt ufortjent. Jeg beklager hvis jeg setter skyldfølelse på noen, men det er folk der ute som føler seg mildt sagt forferdelig hver dag som går.

Litt dyster og kanskje ikke så veldig politisk førstepost, men det kommer nok andre ting etter hvert. Personer helt uten fordommer? Ja, vi har nok sett større fenomener, men ikke tro du er fordomsfri bare på grunn av det.

Mere Kakshiv!

2006-05-24T20:52:00.000+02:00

Det som startet som en guttedrøm foran speilet kan nå bli en virkelighet. Revolusjonen i Klæbu er på vei! Blogg er tøft og revolusjonært!
Som aksjonsansvarlig er det på en måte min jobb det med revolusjonen. Det intellektuelle snakkingen, lagingen av sanghefte og aktivt ikke bruk av deodorant, får andre ta seg av.

Vel som dere kanskje vet er Klæbu stedet for den tollerante. Da tenker jeg ikke på hvor tollerante vi er som lar Frps leder, Terje Lillemo lage kommunens største og styggeste garasje, eller at vi lar ei ustabil råddame her i Klæbu sparke kommunale ansette bare hun får høre at de ikke liker parfymen hennes. Nei da tenker jeg heller på de to politiske partiene Sv og Høyre som er så tollerante at de har vært gift og har delt seng sammen i 20 år nå.
Sv er ordfører, og høyre er varaordfør i Klæbu. Jeg syns det er litt ekkelt og tenke på. Tenk hvis vi skulle på landsmøte og der finner vi Mimir og Jern-Erna dele seng. SÅ ille er dette faktisk! Vel når Sv og Høyre nå har denne ordninga, får vi håpe at de fordeler arbeidet slik at ordføreren tar kulturen, mens vara-ordføreren tar resten. Da får vi kanskje se et skolekorps større enn noensinne marsjere langs en 20-meters bred motorvei på 17 mai.

For meg kan det virke som vår kjære ordfører, Ivar Skei er veldig glad i kake. Ja for når Høyre vil kutte enda mere ned på bevilgning til skole og ungdom, ja så sender de en bløtkake med en liten beskjed der det står: IVAR SKEI ER SUPER; kan vi kutte ned på penger til ungdom, og heller kjøpe oss italiensk møbeldesign til kontorene våre? Vel så glad som Ivar Skei er i kake, og så lite glad han er i trøbbel, så skal jo det la seg ordnes:)
Vel mitt poeng med dette er da at vi trenger en ordfører som gjør noe. Som tar standpunkt. En ordførerer som passer på at Klæbu har et skikkelig 1.maitog! En radikal ordfører!
Så da kamerater har vi to valg:
La oss sende en forgiftet kake til Ivar, fra "høyre". Da får vi håpe Ivar Skeiv endelig blir sint og sier: De som messer med kaka mi, messer med meg!
Og kanskje vi blir kvitt Høyre fra Klæbu for alltid?
Eller vi kan få Ivar Skei til å være mindre kake, og mere "kakshiv".

Ps. vi er tross allt Klæbu Ru, så skrev om noe fra Klæbu

Test deg selv: Er du fordomsfri?

2006-05-23T14:05:00.000+02:00

La oss gå litt mer generelt inn på fordommer. Som kamerat N så fint og engasjert fortalte i går (http://klaburu.blogspot.com/2006/05/klbus-unge-radikale-gjr-rede-for-seg.html), er vi selv (klru) et stjerneeksempel på fordømming. For vi blir fordømt som bare det. Men det har altså Nigel snakka om allerede. Det jeg har tenkt å overbevise dere alle om, er at vi alle har masse fordommer, og at vi skal klare å bli kvitt disse.

Altså, fordommer. Du tenker kanskje at du er nogenlunde fordomsfri? Det tror ikke jeg. Selv inrømmer jeg glatt at jeg sliter med mange fordommer. Blant annet angående politikere på høyresida. Det er ikke måte på hvor egoistiske disse menneskene er. Egentlig kjenner jeg ingen høyrevendte politikere. Du trenger kanskje flere eksempler? La meg liste noen ganske typiske fordommer.

Rike folk har dyre vaner og er egoistiske (snobber)
Gangstere er dumme og tankeløse (og doper seg)
Svartkledde (gothere) er "satanister"
Uteliggere og narkomane er folk som dreit i skolen og kom inn i feil miljø i ungdomstida

Dette var et forsøk på å treffe deg. Selv om det ikke funka, syns jeg dog ikke du skal anse deg selv som helt fordomsfri ennå. Det er sikkert et eller annet fordomsfullt derinne i tilogmed din mesterhjerne som (mot din egen vilje, selvfølgelig) har sneket seg inn uten din egen viten.

For det er jo ikke individets feil at vi har så mange fordommer; nå snakker vi om fordommer som samfunnet har spikra inn i hjernene våre fra vi var små. (Og ikke slike fordommer som "negre er tyver", "muslimer drømmer om en blodig martyrdød" og "homofile bruker rosa silkestring"...) Gjennom media får vi hele tiden så fargelagte bilder av slike "typer", noe som selvfølgelig er helt feil. Det finnes ikke typer! (- individ) Det går ikke an å kategorisere mennesker!

Så. Hva skal vi gjøre for å bli kvitt fordommene? Jeg mener at vi trenger en grundig holdingsendring hos hver enkelt av oss. Alle må forstå at de er en del av et fordomsfullt samfunn som dømmer og ekskluderer mennesker på feil grunnlag. Først når vi tør innse problemet, kan vi løse det. Og det må vi gjøre ved å akseptere individ og overse kategorien.

(Gi deg selv et poeng for hver gang du er enig med meg. Score: 0-2 poeng - du er en rasist. 2-4 poeng - du har noen fordommer, men er ganske chic fordiom. 4-6 poeng - du er nesten like tøff som meg.)

Klæbus unge radikale gjør rede for seg

2006-05-22T20:56:00.000+02:00

Vi noterer oss at det finnes ørsmå spor av fordommer mot oss som er med i Rød Ungdom. Skal prøve å ta for oss et tilfeldig utvalg av de mest utbredte fordommene mot RU'ere generellt, litt sånn hulter til bulter.
1) Vi elsker Stalin
Feil: Vi sier det rett ut. Stalin var en fullstendig kokos, maktsyk, ustabil kar som stort sett løste sine og sovjets problemer ved å deportere/torturere/henrette noen, gjerne mange av gangen, gjerne også familien deres.

2) Vi er en gjeng med maniske vegertarianere som ser det som vår plikt å psyke ut alle kjøttspisere med smale blikk over grillen.
Feil: Vi liker grillmat. Vi liker dyr også. Mennesker er bare mennesker, og har til alle tider spist kjøtt. Men dyr skal behandles pent, både levende og døde. Basta.

3) Vi er revolusjonære.
Sant: Vi kommer nærmere tilbake til dette siden. Sjekk ut www.sosialisme.no så lenge.
Ihvertfall; det er høl i hue å synes verden er OK sånn som den er i dag. Derfor vil vi forandre
den. Drastisk. Ikke noen hundreogfemtiårsplan for glidende reform, med andre ord.
Rettferdighet! NÅ!

4) Rød Ungdom vil ta fra deg tannbørsten din og sende den på rundgang i felleskapet.
NEI: Behold de ekle basillene deres for dere selv. Vi er supportere av personlig hygiene.
Høres uansett ineffekivt ut, det der med rulleringa.

Kommer mer senere. Går ut ifra at man venter skjelvende av spenning.
-Kamerat N.

Kamerater

2006-05-21T15:09:00.000+02:00

Kl�bu R�d Ungdom
Nuvel, nuvel! Da, kamerater, ærklæres prosjektet egen blogg for åpnet! Wooho!
Forslaget med blogg ble først møtt med en dose sunn skepsis fra, øh, noen av oss. Lot meg imidlertid lett overbevise om at et forsøk ikke skader. Og så er det littebitt gøy da.
Vi skal bruke bloggen til å informere om hva som skjer med Klæbu RU, samt skrive om de politiske sakene som opptar oss, i Klæbu, såvel som uta i den stora världen. Prøve å holde oss på matta når det kommer til flåsing og skittkasting skal vi også. Vi er tross alt greie folk, sånn helt på bunnen.
-Kamerat N.

Ny blogg

2006-05-20T21:09:00.000+02:00

Klæbu RU har fått blogg. Hurra!