Mer om Nytt Parti

Filip fra Tønsberg RU , hadde et langt, men konstruktivt og godt innlegg i kommentarspalten til det forrige innlegget. Vi er dog ikke helt enige. Eller så snakker vi forbi hverandre. For å sitere Filip:

marxismen er verktøyet vårt for å forstå verden og hvordan man forandrer den, vil jeg si. da er det tåpelig å kaste den på båten. DA kan vi begynne å snakke om å bli virkelighetsfjerne.

For å sitere meg selv:

Hør! Før noen går i strupen på meg nå; ingen drar alvorlige skader av å lese sin Lenin eller Marx, men tyngden kan ikke ligge her

På FemFest satt jeg i en diskusjonsgruppe på det politiske verkstedet for Nytt Parti. Det som oppsummerte essensen av diskusjonen ble sagt av en jente jeg desverre ikke kan huske hva heter. Men, det var godt sagt: "Jeg ønsker meg et brukervennlig parti"

Det er nettopp det dette handler om for meg: Brukervennlighet. Bredde.
Terskelen for å gå inn som medlem av dagens RV eller dagens AKP er svært høy. Det krever, slik jeg opplever det, omfattende teoretiske kunnskaper, eller kapasiteten og overskuddet til å tilegne seg disse kunnskapene. For de fleste av oss som er medlemmer i dag er ikke dette noe problem; vi har jo allerede krysset terskelen. Det vi ofte ikke tar med i vår vurdering av folk er det at den jevne RVer og den jevne nordmann ikke er en og samme person.

Dette er ikke en nedvurdering av hverken "folk flest" eller RVerne. Slik er det: De færreste har et poltisk engasjenment, så brennende at de vil makte å lese klassekampen daglig og gå på en til to møter eller studiesirkler i uken, samt å sitte i minst et faglig utvalg og samtidig håndtere et vanlig liv med barnehagehenting, krangling med samboeren, jobb, svigerforeldre, overtid, sykemelding og jeg vet ikke hva.

Så; hvor kom skoleringstilbudet inn? Midt oppi alt sammen. Skal et DNP-medlem måtte kunne kalle seg marxist? Nei, mener jeg. Bak den slags begreper bør det ligge en inngående tungt teoretisk skolering, hvilket den vanlige fyren i gata antageligvis er veldig lite keen på. Derimot vet vi jo at store deler av befolkningen sympatiserer med RV. Hvorfor skal man støte folk fra seg ved å være så utrolig lite, nettopp, brukervennlige?

Jeg snakker ikke om å kaste det marxistike tankegodset på dynga. Det er viktig at noen fordyper seg. Jeg snakker ikke om å ikke drive skolering i økonomi. Det er først og fremst formen og prioriteringen jeg vil til livs. Hvis man vil oppnå bredde, kan man ikke stille de samme kravene til alle.
Vi sier jo "Yte etter evne, få etter behov". På tide at vi begynner å ta oss selv alvorlig?
Vi må makte å bli mer saksbaserte, både i skolering og retorikk. Jeg får mark i hele kroppen av å tenke på all tåkesvadaen om klasseløst samfunn og kommunisme vi har spydd ut uten å tenke på publikummet.

Jeg vil at DNP skal være et vanlig parti. Medlemmer i et vanlig parti stiller seg bak partiets valgkampprogram og betaler kontingent. Resten er frivillig. Vips! Der vokste RVs nedslagsfelt med hundreogørten prosent! Gjør terskelen lav og porten vid, eller hva det nå heter.

PS: DON'T GET ME WRONG! Jeg stiller meg hundre prosent bak partiet angående det klasseløse samfunn og ismer og alt (ellers hade jeg ikke meldt meg inn), men, vi må ta hensyn til dem vi henvender oss til. Overhørte denne samtalen mellom tre jenter som hadde prosjektarbeid på skolebiblioteket forleden:

"Faen ass, æ skjønne itj det her, æ! Ka e det egentlig vi hell på me?"
"Det e russland eller nokka. Jævla samfunnsfagdrit"
"Har du sjekka leksikonet, da?"
*leser* "Skjønne itj herre. Ka e egentlig kommunisme?"
"Har itj peeeeiling"
"E det itj nå med at nån ska bestem allt, da?"

Sånn fortsatte det. Jeg ble litt forvilet.

Rød Samling

Si det for deg selv et par ganger. Høres ikke det litt fint ut? Bredt, men radikalt. Større, men like slagkraftig. Et mangfold som har evnet å samle seg under felles mål. Offensive og ikke det spor sekteriske. En organisasjon som greier å drive politikk som betyr noe for folk flest både parlamentarisk og utenomparlamentarisk. Høres det ut som RV? Nei. Høres det ut som AKP? Næ-hei. NKP? Nei. Internasjonale Sosialister (IS)? Nope. Sosialistisk Ungdom? Ikke veldig. Rød Ungdom da? Ikke akkurat, nei. Så hva kan det være? *trommevirvel* I present to you: Det Nye Partiet: RØD SAMLING! Samlingen til venstre for regjeringa! Partiet som ikke er et RV II, men en helt ny start! Partiet som driver reell politikk! Hørte jeg aplaus? Stormende jubel? Hornmusikk?
Veldig lett å bli pompøs når man driver og teppebomber alle andre med visjonene sine, men seriøst; høres det ikke ganske fint ut? Dette er hva jeg ønsker at et nytt parti skal være:
En ny start.
-Vi skrinlegger ml-arven. Det betyr ikke at vi ikke skal dra lærdom av det arbeidet og erfaringene som er gjort tidligere, men den er ikke særlig relevant hva slags sprell "den gamle rørsla" gjorde når vi skal drive praktisk politikk i 2007.
- Det samme gjelder Marx, Mao, Lenin, Pol Pot osv. Bevegelsens nostalgi i retning gammel, tung teori og regimer som for lengst er borte, og som de fleste er enige om var kjipe, er en klamp om foten på framoverretta praktisk tenkning. Hør! Før noen går i strupen på meg nå; ingen drar alvorlige skader av å lese sin Lenin eller Marx, men tyngden kan ikke ligge her. Hvis alle dere andre skal sitte å vente på at jeg blar opp det riktige Lenin-sitatet før vi kommer oss videre i arbeidet for gratis barnehager for alle, kommer vi til å bevitne en jævlig treig revolusjon.
Nettopp- en rød samling
Alle, og da mener jeg alle, som står til venstre for den sittende regjeringa skal være velkomne inn i prosessen med å bygge noe nytt. Jeg sikter til de opplista organisasjonene, (ja, som jeg oppfatter det er SU til venstre for regjeringa), men også fagforeninger, interesseorganisasjoner og fronter. Disse skal underettes om hva som skjer og inviteres med, så folk hele veien har muligheten til å slutte seg til.
RS skal ikke være bare RV+AKP i en gi-og-ta-drakamp, hvilket jeg se ikke se for meg som ekstremt revolusjonerende (selv om det er bedre med ett parti en to), men et blankt ark alle kan tegne litt på.
Praktisk fokus
-En samling hvor vi sitter og slår hverandre i hodene med Marx-sitater og hemningsløst digger lyden av våre egne stemmer bringer oss lite, og hjelper i hvertfall ingen sprøytenarkomane inn på rehabilitering.
Det som har oppstått av splittelser på venstresida og hindrer oss i å være en velfungerende enhet er alt for ofte personkonflikter og toretiske filleuenigheter. Det eneste som helt sikkert ikke bringer oss framover er å ikke klare å heve blikket fra vår egen navlelo. Vi vil jo det samme: Gratis utdanning. Likestilling. Kollektivtrafikk. Inkluderende felleskap. Human asylpolitikk. Er det så vanskelig?
Når vi skal jobbe fram dette store nye, RS, forutsetter det at folk som røk i uklar på 70-tallet legger det på hylla, at vi ikke bruker tid på å krangle om viktigheten av å støtte den russiske revolusjon fram til da-og-da, eller hvorvidt Rosa Luxembourg var en høyreavviker. Vi må fronte saker som er relevante for folk. Jobbe for resultater som synes. Jepp.
Og så navnet, da
Dette er ikke så viktig. Så lenge navnet ikke inneholder "kommunistiske" eller "revolusjonære", eller andre dustete PR-selvmords-ord, kan det godt hete "De sirkelkrummede sjokoladebananers sjørøverklubb" for min del. Jeg foreslår "Rød Samling", fordi navnet beskriver nettopp det partiet skal være, uten å nøre unødvendig opp under folks lass av fordommer. Og til den nissen på RUs sommerleir som hevdet at ordet "rød" er befengt med fordommer og dermed er ubrukelig: Regjeringa er rød-grønn.
Vi har dårlig tid
Hvis nettopp denne rødgrønne regjeringa fortsetter gjøre mest mulig ingenting, så tviler jeg ikke på at vi får et mørkeblått valgskred i 2009. Siv Jensen som statsminister. Panikken sprer seg. Fy faen, da må jeg grave meg et hull i bakken. RS må være på plass snart. Nå som AKP har avholdt landsmøte ligger ting godt til rette; Våren 2007 må være limit. RS skal være med i kommunevalgkampen representere ern virkelig alternativ politikk gjennom legge vekt på alt det jeg har brukt usannsynlig mye plass på å snakke om så langt.

Og alle til alle de som måtte begynne å slite med gubbe-syndromer (rynket panne, dobbelhake, mumling ect) når dere leser dette og tenker at jeg er respektløs, historieløs, frekk, naiv, forhastet, ung&dum, kunnskapsløs, overmodig og det som verre er:
Selvfølgelig er jeg naiv, skulle bare mangle. Selvfølgelig er jeg, sammenliknet med mange, kunnskapsløs. Men, like selvfølgelig, har jeg ubegrensa tro på at vi kan få til akkurat det vi vil så lenge vi tror på det vi gjør, og gjør det nå.

*(Dette innlegget representerer et personlig syn, og kan ikke tillegges Rød Ungdom offisielt)
**(Sånn som det ser ut nå skal jeg prate mer om dette på felles AKP/RV/RU-møte på Onsdag. Det kan jo bli litt gøy)

Som de fleste forhåpentligvis skjønner, er det ikke Israel-demo i morra. Grunnen er at det er skrevet 8. september og siden den tid har det vært relativt liten blogg-aktivitet. Siden den tid har det dessuten skjedd relativt store avgjørelser i Klæbu RU, så jeg vet ærlig talt ikke mye om hvor mye folk interesserer seg for denne skarve blogg lenger.

Jeg, iallfall, ser ingen grunn til å ikke opprettholde denne bloggen som en plass for diskusjon, særlig for dem som ikke er medlemmer (enda). En plass hvor vi kan vite alt på jord og være bedre enn alle andre, frem til det kommer svar som setter nye lys. Noe av det aller beste er nok kommentarer fra høyresida så det er skikkelig diskusjon. Derfor håper jeg det fortsatt er folk som fortsatt sjekker innom her fra tid til annen.

Så derfor stiller jeg et spørsmål hvor jeg tror jeg har en ganske mye mer radikal mening en folk flest: Kan man tillate at barn utsettes for religion i sin oppvekst? Da mener jeg ikke forbud mot å fortelle barn hva en religion går ut på, men at foreldre/foresatte "dytter" religionen sin over på barna. Kom med respons, dere som forhåpentligvis leser dette.

Israel-demo i morra

*teller på fingrene, prøver å holde rede på tidsregning*
Joda! Det stemmer, det. I morra, 9 September, er det stor Stopp Israels terror-demo i trondheim. Vi har prøvd å være flinke både til å henge opp plakater rundt om og til å maile rundt til alle vi kjenner og ikke kjenner. Viktig at flest mulig gjør seg umaken og kommer, selv om det måtte regne, tordne, sludde eller hagle sirkuselefanter. Demo er samarbeid mellom bl.a. Palestinakommiteen, RU, SU, våre respektive moderpartier og mange av de andre bra folka som gidder engasjere seg på venstresida. Jeg regner med å treffe alle jeg noensinne har diskutert politikk med på Torget klokka 15.00.! Kom kom!
(Selv er jeg rammet av noe som synes å være en kronisk influensa og har vondt i hvert eneste jævla ledd i hele kroppen. Men droppe demo og god sak? Ach nein! Niemals!)

Oppdatert: Takk for fint arrangement. 450 frammøtte er solid til å være Trondheim på regndag.

Langåpent

I morra arrangeres "Langåpent" i Klæbu. RU kommer selvfølgelig til å være til stede og stå på stand. Vi kommer til å gjøre en "greie" på kollektivtrafikk, uten at vi sier noe mer om det akkurat nå. Den som vil se får pelle seg ned dit i morra :)
Kommer til å ha bøsse og flyers for Palestinakommiteen ved siden av. Retter takk til SU, som også er med på denne biten, ved siden av å ha egen stand.
Vi er helt på tampen nå, og muligens littt stressa ang. praktiske ting, men med den revolusjonære klokketroen på at folk flytter fjell og også ellers hva de måtte ønske, ror vi oss trygt i land, til tross for at det hos opp til flre av oss skorter litt på praktisk begavelse.
Kh

(Når RUere skriver "kh" står det for "kameratslig hilsen". Så hvis noen ikke-medlemmer leser bloggen; Synes dere det er mongo? Føler dere dere utetengt eller noe? Jeg kan ikke for at jeg digger kamerat-termene og bruker dem ofte.)

Demo i dag

Hei alle!
I dag, 26 August, demonstreres det i Trondheim mot det vi mener er statens Israels grove utnyttelse av egen overlegenhet på alle fronter (les: terrorregime). Parolene er:

-Annerkjenn Palestinas valgte regjering- løslat parlamentarikerne nå!

-Statskritikk er ikke antisemittisme

-Israel ut av Libanon nå: betal krigserstatning!

Oppmøte på torget klokka 14.00

Klokka 19.00 er det forum på UFFA (jæjæ, det går an å komme likevel, ikke vær så fordomsfulle) med bl.a. Anna Mørseth som nettopp er kommet hjem etter å ha overlevd som helsearbeider i Gaza, for jeg vet ikke hvilken gang (det er mange!). Hun er en av Trondheims tøffeste damer, og det blir sikkert interessant, så kom kom, alle sammen! Mat blir det visst også...

Feminisme, skolestart, gratis kondomer, åpent møte, møtelokale, langåpent... Så mye som skjer, men jeg klarer aldri å skrive om det som er aktuelt.

I dag: en relativt kjedelig tekst om dyreliv. Dyr behandles urettferdig. Det vet vi alle. Hvis du tråkker ei snegle til døde tenker du på det ekle slimet du fikk på skoa, men hvis du tråkker på nakken til et sovende menneske ved et uhell og den knekker, da er det virkelig krise. Grunnen til dette er helt klart ikke rettferdighet, det er at vi relaterer oss mindre til andre dyr enn til mennesker og at mange av dem skaper uhyggelige følelser i oss. Så da er jo alt greit.

Men tenkt deg en annen situasjon: en rettssak. En person (1) er tiltalt for drapet på en annen person (2). Grunnen til drapet var et den drepte (2) forsøkte å drepe en tredje person (3). Uff, da var det jo greit, tenker jurien. Og i de fleste tilfeller ville jeg gjort det også.

En annen variant av situasjonen: den tredje personen, altså (3), var ei katt. Er det greit å drepe et menneske fordi mennesket vil drepe ei katt? Katter er jo ikke så avskylige, så kanskje, men oppgaven blir verre for juryen. Vi bytter ut nr. 3 med ei snegle. Ganske åpenbart at person 1 nå blir dømt for mord. Her skurrer menneskelig tankegang med min tankegang. Klart, dette er en situasjon som aldri kommer opp, men kan virkelig juryens, eller for den saks skyld menneskers vurdering av hva som er viktigst av snegler og mennesker avgjøre sjebnen til person 1?

Dette var et forsøk på å gjøre det mulig å synes synd på et menneske i en sak om dyreverd. For meg handler ikke dette det minste om hva som er verd mest av et menneske og alt det andre i verden, fordi alt vil for meg alltid ha lik verdi. Det handler om hvorvidt det er akseptabelt å ta eller ødelegge liv. Og å drepe millioner av liv for å gi mennesker unødvendig luksus er absolutt ikke akseptabelt.