søndag, mai 28, 2006

Yrkeskompetanse

Det er sinnsykt mange fordommer i samfunnet vårt, det han vi kanskje snakka nok om. Men ganske nært ligger likestilling. Og nå skal ikke jeg begynne å preike som en råtten rød gymsokk, men la meg fortelle litt om reel kompetanse mot kompetanse på papiret.

For nå er jeg jævli lei av å høre hva som kreves av studenter og arbeidssøkere. Hvorfor i alle dager må alt måles ut ifra studiepoeng? Man kan jo ikke si at man er bedre skolert for en barnehagejobb selv om man har tusen studiepoeng i pedagogikk -man må jo nesten ha et godt lag med unger, det sier seg vel selv. Hva skal vi med tretti år gamle utbrente hundreårsstudenter i et hvilketsomhelst yrke? Er det ikke viktigere med engasjement og talent?

Og nå sier jeg ikke at vi skal droppe utdanning - tvert imot. Men dagens system setter studiepoeng foran reel kompetanse. Ta for eksempel forberedende universitetsfag - eller tilogmed realfag på videregående - hva skal vi med det? Selvfølgelig er dette (til dels) nyttige fag innen noen yrker, men å si at man blir en bedre barnehageonkel av å ta realfag på videregående, er å gå for langt.

Jeg skal bli bibliotektar. La meg sitere HIOs infoside om bibliotekarutdanninga.

Hvorfor bli bibliotekar?

- Liker du å jobbe med mennesker?
- Er du glad i litteratur?
- Interesserer du deg for data/IT?
- Er du kulturelt interessert?
- Ønsker du deg en utdanning som gir deg mange valgmuligheter på arbeidsmarkedet?
- Vil du ha en utdanning som gir en ettertraktet kompetanse?

Hvis svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene, kan bibliotekaryrket være noe for DEG!!!


Åjada. Jeg liker å jobbe med mennesker, er glad i litteratur, datainteressert, kulturinteressert... Men hva trenger jeg da deres utdanning til? Er jeg altså ikke kompetent nok til å bli bibliotekar på disse kriteriene?

Nei. For jeg må studere
- Bibliotek og samfunn
- Litteratur og bruker
- Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning


Jeg har iallfall ikke møtt noen gode biblitekarer som er kløppere hverken på kunnskapsorganisasjon eller gjenfinning (og det sier litt, for jeg tilbringer unaturlig mye tid på biblioteket) - men derimot er det engasjerte, hjelpsomme og litteraturinteresserte mennesker.

Mitt poeng er: studiepoeng reflekterer IKKE kompetanse

Nå håper jeg morgendagens poster kan skrive litt om karakterer for å trekke sammen trådene i denne overtrøtte monologen?