søndag, mai 28, 2006

Yrkeskompetanse

Det er sinnsykt mange fordommer i samfunnet vårt, det han vi kanskje snakka nok om. Men ganske nært ligger likestilling. Og nå skal ikke jeg begynne å preike som en råtten rød gymsokk, men la meg fortelle litt om reel kompetanse mot kompetanse på papiret.

For nå er jeg jævli lei av å høre hva som kreves av studenter og arbeidssøkere. Hvorfor i alle dager må alt måles ut ifra studiepoeng? Man kan jo ikke si at man er bedre skolert for en barnehagejobb selv om man har tusen studiepoeng i pedagogikk -man må jo nesten ha et godt lag med unger, det sier seg vel selv. Hva skal vi med tretti år gamle utbrente hundreårsstudenter i et hvilketsomhelst yrke? Er det ikke viktigere med engasjement og talent?

Og nå sier jeg ikke at vi skal droppe utdanning - tvert imot. Men dagens system setter studiepoeng foran reel kompetanse. Ta for eksempel forberedende universitetsfag - eller tilogmed realfag på videregående - hva skal vi med det? Selvfølgelig er dette (til dels) nyttige fag innen noen yrker, men å si at man blir en bedre barnehageonkel av å ta realfag på videregående, er å gå for langt.

Jeg skal bli bibliotektar. La meg sitere HIOs infoside om bibliotekarutdanninga.

Hvorfor bli bibliotekar?

- Liker du å jobbe med mennesker?
- Er du glad i litteratur?
- Interesserer du deg for data/IT?
- Er du kulturelt interessert?
- Ønsker du deg en utdanning som gir deg mange valgmuligheter på arbeidsmarkedet?
- Vil du ha en utdanning som gir en ettertraktet kompetanse?

Hvis svaret er JA på ett eller flere av disse spørsmålene, kan bibliotekaryrket være noe for DEG!!!


Åjada. Jeg liker å jobbe med mennesker, er glad i litteratur, datainteressert, kulturinteressert... Men hva trenger jeg da deres utdanning til? Er jeg altså ikke kompetent nok til å bli bibliotekar på disse kriteriene?

Nei. For jeg må studere
- Bibliotek og samfunn
- Litteratur og bruker
- Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning


Jeg har iallfall ikke møtt noen gode biblitekarer som er kløppere hverken på kunnskapsorganisasjon eller gjenfinning (og det sier litt, for jeg tilbringer unaturlig mye tid på biblioteket) - men derimot er det engasjerte, hjelpsomme og litteraturinteresserte mennesker.

Mitt poeng er: studiepoeng reflekterer IKKE kompetanse

Nå håper jeg morgendagens poster kan skrive litt om karakterer for å trekke sammen trådene i denne overtrøtte monologen?

tirsdag, mai 23, 2006

Test deg selv: Er du fordomsfri?

La oss gå litt mer generelt inn på fordommer. Som kamerat N så fint og engasjert fortalte i går (http://klaburu.blogspot.com/2006/05/klbus-unge-radikale-gjr-rede-for-seg.html), er vi selv (klru) et stjerneeksempel på fordømming. For vi blir fordømt som bare det. Men det har altså Nigel snakka om allerede. Det jeg har tenkt å overbevise dere alle om, er at vi alle har masse fordommer, og at vi skal klare å bli kvitt disse.

Altså, fordommer. Du tenker kanskje at du er nogenlunde fordomsfri? Det tror ikke jeg. Selv inrømmer jeg glatt at jeg sliter med mange fordommer. Blant annet angående politikere på høyresida. Det er ikke måte på hvor egoistiske disse menneskene er. Egentlig kjenner jeg ingen høyrevendte politikere. Du trenger kanskje flere eksempler? La meg liste noen ganske typiske fordommer.

  • Rike folk har dyre vaner og er egoistiske (snobber)
  • Gangstere er dumme og tankeløse (og doper seg)
  • Svartkledde (gothere) er "satanister"
  • Uteliggere og narkomane er folk som dreit i skolen og kom inn i feil miljø i ungdomstida

Dette var et forsøk på å treffe deg. Selv om det ikke funka, syns jeg dog ikke du skal anse deg selv som helt fordomsfri ennå. Det er sikkert et eller annet fordomsfullt derinne i tilogmed din mesterhjerne som (mot din egen vilje, selvfølgelig) har sneket seg inn uten din egen viten.

For det er jo ikke individets feil at vi har så mange fordommer; nå snakker vi om fordommer som samfunnet har spikra inn i hjernene våre fra vi var små. (Og ikke slike fordommer som "negre er tyver", "muslimer drømmer om en blodig martyrdød" og "homofile bruker rosa silkestring"...) Gjennom media får vi hele tiden så fargelagte bilder av slike "typer", noe som selvfølgelig er helt feil. Det finnes ikke typer! (- individ) Det går ikke an å kategorisere mennesker!

Så. Hva skal vi gjøre for å bli kvitt fordommene? Jeg mener at vi trenger en grundig holdingsendring hos hver enkelt av oss. Alle må forstå at de er en del av et fordomsfullt samfunn som dømmer og ekskluderer mennesker på feil grunnlag. Først når vi tør innse problemet, kan vi løse det. Og det må vi gjøre ved å akseptere individ og overse kategorien.

(Gi deg selv et poeng for hver gang du er enig med meg. Score: 0-2 poeng - du er en rasist. 2-4 poeng - du har noen fordommer, men er ganske chic fordiom. 4-6 poeng - du er nesten like tøff som meg.)